Det blir ikke lettere.

Jeg klarer helt fint å delta i hyggelige ting, være med folk jeg liker, smile, le, sette pris på fine ting. Jeg kan ha det veldig fint, føle meg vel, skape gode minner jeg vil ta med meg resten av livet mitt.

Men jeg har også lyst til å slå meg selv ihjel, kutte meg selv opp i biter, aldri spise igjen og begrave meg selv under snøen fordi jeg føler meg så håpløs, verdiløs, feit, stygg, dum og grusom.

Jeg har vondt. Jeg savner ham. Og det blir ikke lettere.